Seksuell trakassering defineres i loven, og det er den påstått ansvarlige som må bevise at trakassering og diskriminering ikke har skjedd!
Ved årsskiftet trer en rekke nye lover i kraft (begynner å gjelde) og en av disse lovene som har særlig aktualitet for alle arbeidsgivere og arbeidstakere, er:
Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven). Denne kan du lese her.
Lovens formål er, ikke uventet, å fremme likestilling og tar særlig sikte på å bedre kvinners og minoriteters stilling, men også å bygge ned funksjonshemmende barrièrer (eksempelvis utilgjengelige offentlige bygg, arbeidsplasser og kollektivtransportmidler) og hindre at nye skapes.
I disse «Mettoo-tider er det interessant å merke seg at seksuell trakassering defineres og uttrykkelig forbys.
Lovens definisjon er «Med seksuell trakassering menes enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.»
Definisjonen er vid og pålegger også et særlig ansvar på arbeidsgivere å forebygge og forhindre all form for trakassering. Lovgiver har også laget en regel om tilnærmet «omvendt bevisbyrde» hvor den påstått ansvarlige må bevise sin uskyld hvis det er grunn til å tro at trakassering og diskriminering har skjedd.
For at herværende lov ikke bare skal bli en «papirtiger» har lovgiver straffesanksjonert overtredelser og at disse kan straffes med bøter og fengsel i inntil tre år. I tillegg kan den som utsettes for både diskriminering og trakassering kreve oppreisning (tort og svie) og erstatning for økonomisk tap.
