Bedriften din kan ha hemmeligheter – få eller mange – som dere ønsker og trenger et vern for. Det kan være ulike type informasjon, som teknisk – om maskiner, bruk av råstoff o.l. eller kommersiell – kundelister, økonomiske tall, strategiplaner, styredokumenter mv.

Fra og med 2021 gjelder en ny egen lov om beskyttelse av forretningshemmeligheter. (Loven er en implementering av et EU-direktiv, så det er tilsvarende regulering i alle EU/EØS land.)

Men selv om du måtte ha sterke meninger om hva som er forretningshemmelig for din bedrift, bestemmer du ikke selv hva som faktisk utgjør en beskyttet forretningshemmelig. Det reguleres av loven, og basert på objektive kriterier og på en konkret vurdering i hver sak.

Og loven definerer også hva som ikke kan regnes som en forretningshemmelig. Eksempelvis vil alminnelige erfaringer og ferdigheter ikke utgjøre en slik hemmelighet. En opparbeidet fagkompetanse eller generell know-how kan som hovedregel benyttes fritt, både av ansatte som slutter og andre som har fått lovlig tilgang til informasjon. Det samme gjelder for opplysninger som er allment kjent eller lett tilgjengelige.

For å utgjøre en bedriftshemmelig må tre vilkår være oppfylt:
For det første må den aktuelle informasjonen være spesifikk for din bedrift, i motsetning til allmenn viten – grensen her kan ofte være veldig skjønnsbasert.

For det andre må informasjonen ha betydning for bedriften. I loven beskrives dette som at opplysningene må ha kommersiell verdi fordi den er hemmelig.

Og for det tredje må bedriften ha truffet rimelig tiltak for å holde opplysningene hemmelig. Dette er et viktig punkt: Er informasjonen både spesifikk og av verdi for bedriften får du likevel ikke beskyttelse dersom ikke rimelig tiltak er iverksatt for beskyttelse. Hva som er rimelig, vil være avhengig av faktiske muligheter for den aktuelle virksomheten.

Hva som kan være nødvendige tiltak kan være flere:
Tiltak mot eksterne aktører, vil selvsagt være å ikke dele informasjon i øst og vest. Og for de som trenger tilgang til sensitiv informasjon bør underskrive taushetserklæringer.

Tiltak mot interne aktører, vil også være taushetserklæringer. Men også tiltak så som klare interne rutiner, begrenset tilgangskontroll (f eks black-box-vern) og/eller merking av dokumenter. Og ikke minst, – når ansatte eller andre slutter i bedriften – sikre at sensitive dokumenter ikke tas med videre.

Hva er forbudt?
Dersom informasjonen utgjør en forretningshemmelighet, betyr det likevel ikke at andres besittelse i seg selv nødvendigvis er forbudt. Det kan være ansatte, konsulenter eller andre som har fått tilgang til opplysningene på lovlig måte. Det som da er forbudt er å utnytte informasjonen eller formidle denne til andre.

Men også selve tilgangen kan være et ulovlig inngrep, hvis man har skaffet seg adgang til slike opplysninger på en urettmessig måte. F eks at en ansatt som skal slutte i jobben skaffer seg tilgang til, kopierer og tar med seg sensitive dokumenter.

Hva med faktisk misbruk?
Dersom noen har misbrukt informasjon som faktisk utgjør en forretningshemmelighet har innehaveren av forretningshemmeligheten flere sanksjonsmuligheter:

Misbrukeren kan anmeldes og straffes for misbruket. Men innehaveren har også flere muligheter direkte mot misbrukeren, som sivile krav:

Han kan få dom på stans av misbruket. Er misbruket knyttet til varer, kan det gis forbud mot produksjon, markedsføring og salg av varene. Vilkåret er at varen i vesentlig grad drar fordel av misbruken av hemmeligheten. Og misbrukeren vet eller burde vite at dette er et ulovlig inngrep. Dette dekker både misbrukeren selv, og en som surfer på en annens misbruk.

Innehaveren av hemmeligheten kan også får erstatning for skaden eller en kompensasjon fra misbrukeren tilsvarende dennes vinning ved misbruket. I saker om erstatning eller kompensasjon vil det ofte være utfordrende å finne ut av hva det faktiske tapet er, eller hva misbrukerens vinning faktisk er.

En sak om misbruk er generelt krevende – både bevismessig og skjønnsmessig. Ikke minst for å finne ut av hva som faktisk har skjedd og om dette utgjør et misbruk eller ikke, og hva konsekvensene av eventuelt misbruk må være. Dette er typisk advokatmat.

VI bistår næringslivet på Sørlandet. Ta gjerne kontakt.

Mer informasjon om oss finner du på www.haakstad.no.

Share on Facebook
Facebook
Tweet about this on Twitter
Twitter
Share on LinkedIn
Linkedin
Pin on Pinterest
Pinterest

Del denne saken på sosiale medier