Debatten rundt #metoo har stilnet noe, men det gir neppe grunn til å mene at dette er et tilbakelagt fenomen.

Norges Høyesterett har nylig avsagt en dom hvor den nærmere klarlegger grensen for hva som regnes som seksuell trakassering i likestillings- og diskrimineringsloven. Dommen må regnes som både riktig og viktig av særlig to grunner: Den fastlegger at det gjelder en «kvinnenorm» for å sikre effektivt vern og sier noe konkret om grensen for ulovlige handlinger.

Ikke uventet gjelder saken en kvinne som, på en mannsdominert arbeidsplass, opplever situasjoner som oppfattes krenkende – eller uønsket seksuell oppmerksomhet som er lovens vilkår.

I korte trekk er de objektive forhold slik: En ung kvinnelig industrimekaniker opplever ved en anledning at en mannlig kunde stikker hendene oppunder genseren på nedre del av ryggen hennes, i neste omgang gjør han som om han skal ta henne i skrittet, men gjør det ikke fysisk. En annen kunde kiler henne ved flere anledninger i midjen og gir henne ved en anledning et klaps på baken, sistnevnte skjer ikke på arbeidsplassen. Kvinnen blir først sykemeldt og sier senere opp sin stilling hos arbeidsgiver.

Både arbeidsgiver og de to kundene ble dømt til å betale erstatning til kvinnen. Arbeidsgiver hadde her ikke gjort nok for å forebygge og forhindre at slike hendelser kunne finne sted etter arbeidsmiljøloven. Kundene begikk seksuell trakassering.

Høyesterett slår fast at det ikke er nødvendig at man uttrykker eller har noe som helst seksuelt begjær overfor kvinnen eller for øvrig har noe bestemt formål med handlingen. Det er tilstrekkelig at handlingen objektivt sett kan anses seksuelt betont og er plagsom – som nedre grense. Høyesterett trekker også frem uttalelser i forarbeidene som sier at det skal legges til grunn en «kvinnenorm», dvs. hva den alminnelige fornuftige kvinne ville ha oppfattet som plagsomt. Det sies videre at denne normen skal legges til grunn uansett om en kvinne eller mann utsettes for slike handlinger. Høyesterett understreker dermed, slik vi tolker det, at det er kvinners opplevelse som er styrende for hvor grensen går.  Det er imidlertid sannsynlig at en «plagsom» vurdering slår forskjellig ut om det er en mann eller kvinne som rammes.

Lovgivers intensjon med disse bestemmelsene er å verne om likestilling slik at det reelt sett blir så like arbeidsforhold som mulig for kvinner og menn. Seksuell trakassering motvirker likestilling og hindrer særlig jenter å bryte tradisjonelle kjønnsrollemønstre ved valg av yrke.

Høyesterett har nå sagt noe om hvor grensen går og dette oppfattes nok av mange som strengt. Arbeidsgiver må iverksette konkrete tiltak når noen varsler om slike forhold. Dette kan være interne retningslinjer, varslingsrutiner og klargjøring av nulltoleranse. I denne saken ble arbeidsgiver vurdert som for passiv, unnfallende og virket å agere ut fra ønsket om å beskytte kundene i stedet for arbeidstaker. Arbeidsgiver hadde heller ingen særlige rutiner for håndtering av slike forhold eller innhentet ekstern hjelp i håndteringen.

Arbeidsgiver anket ikke avgjørelsen inn for Høyesterett, men det gjorde kundene som senest ved denne avgjørelsen nå vet hvor grensene for passende adferd går.

Vi i Advokatfirma Haakstad bistår både arbeidsgiver og arbeidstaker i alle saker knyttet til arbeidslivet – foruten annen juridisk bistand til private, næringsliv og det offentlige.

Les gjerne mer om oss på vår hjemmeside haakstad.no

Share on Facebook
Facebook
Tweet about this on Twitter
Twitter
Share on LinkedIn
Linkedin
Pin on Pinterest
Pinterest

Del denne saken på sosiale medier