Ny arvelov trer i kraft 01.01.2021. Den blir enklere å forstå, men de fleste regler er som før. De viktigste endringene oppsummeres her.

Endring 1
Livsarvingene (barn eller barnebarn etc.) skal fortsatt ha en beskyttelse mot en arvelaters eventuelle testament. Denne beskyttelsen kalles pliktdelsarv. I dag er denne på 2/3 av avdødes netto formue, men begrenset til maksimalt 1 million (fra hver/til hver). I 2021 beholdes brøken på 2/3, men pliktdelsarven økes til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp (i dag ca. 100 000 kr) slik at maks pliktdelsarv (fra hver/til hver) blir ca. kr 1,5 millioner. Grunnbeløpet (G) reguleres årlig i mai. Det er G på dødsfallstidspunktet som skal legges til grunn. Pliktdelsarven er ufravikelig og kan ikke overstyres av arvelater ensidig. Men arvingene kan samtykke til et testament som krenker pliktdelsreglene. (Har arvelater ikke opprettet testament arver livsarvingene uansett fullt ut, men unntak av arverett etter loven for evt. ektefelle/samboer).

En overgangsregel i ny arvelov bestemmer at dagens beløp på 1 000 000 kr fortsatt er gyldig dersom arvelater dør før 2022. Dør arvelater i 2022 eller senere gjelder uansett de nye høyere beløpene.

Hva betyr dette for deg? Dersom økt pliktdelsarv ved død etter 2021 er i orden for deg, behøver du ikke foreta deg noe. Dersom økt pliktdelsarv ved død etter 2021 forpurrer dine planer om arvegangen, bør du vurdere endringer ved hjelp av advokat.

Endring 2
I tillegg til økningen av beløpet gjøres denne pliktdelsarven til en ren verdimessig beskyttelse. I dag beskyttes også gjenstander, slik at testator ikke kan testamentere over gjenstander som innebærer en krenkelse av pliktdelsarven. Fra 2021 kan testator råde fritt over sine formuesgjenstander, selv om han eller hun har livsarvinger. Testator kan bestemme at en livsarving skal få sin arv i form av kontakter eller at en livsarving kan arve bestemte gjenstander, f. eks. en fast eiendom, selv om verdien overstiger denne testamentsarvingen arvelodd, men da mot å innbetale overskytende til boet. Denne muligheten til å styre gjenstander går likevel ikke foran evt. rettigheter til gjenstanden for evt. ektefelle/samboer.

Overgangsregelen i ny arvelov bestemmer også her at dagens arvelov fortsatt gjelder om arvelater dør før 2022: Et testament som evt. er ugyldig i dag fordi det styrer gjenstandsarv som krenker pliktdelsarven, vil fortsatt være ugyldig i 2021, men ikke i 2022.

Hva betyr dette for deg? Dersom en arvelater allerede har laget et testament som egentlig er ugyldig fordi det styrer gjenstander, men krenker pliktdelsarven, vil dette bli reparert og gyldig om testator dør etter 2021. Men for det tilfelle at testator dør før 2022, bør endringer vurderes ved hjelp av advokat. Skal det lages nytt testament står man friere til å styre gjenstander (eller bestemme at enkelte eller alle skal få sin arv utlagt i kontanter og ikke gjenstander), gitt at testator dør først etter 2021.

Endring 3
I uskiftet bo øker friheten for gjenlevende noe. Etter dagens regler kan gjenlevende ikke gi bort fast eiendom eller selge fast eiendom til underpris. Fra 2021 bortfaller dette forbudet, og omfattes av et generelt forbud (som også gjelder i dag) mot å gi gaver som står i misforhold til formuen i boet (indikativt på 10-20 % av formuen). Utdelinger fra uskiftebo eller skifte av uskiftebo styres av reglene i ny arvelov, når utdelingen eller skifte skjer f.o.m. 2021. F.o.m. 2021 får arvingene bedre innsynrett i disposisjoner i et uskiftebo (lettere bevissikring).

Hva betyr dette for deg? Bortfallet av forbudet knyttet til fast eiendom får i praksis neppe stor betydning for de fleste.  Men gaver eller gavesalg knyttet til fast eiendom kan bli lettere dersom gaveelementet er lite og/eller uskifteboet ellers består av betydelig formue ellers.

Endring 4
Utdelinger av gaver/arveforskudd i live skal fra 2021 kun avkortes på senere skifte bare dersom slik avkortning er bestemt av giver og allerede på gavetidspunktet. (Merk at spesialregler gjelder for utdelinger fra uskiftebo, både nå og fra 2021). I dag kan giver bestemme slik avkortning i etterkant. Fra 2021 vil ikke slik etterskuddsvis bestemmelse være gyldig. Slik evt. betingelse om avkortning vil gjelde alle ytelser av økonomisk verdi til en livsarving. Poenger her er at en eventuell senere avkortning forutsetter at slik betingelse for ytelsen er satt av arvelater, og – f.o.m. – 2021 allerede på tidspunktet for ytelsen.

Hva betyr dette for deg? En giver som har gitt utdelinger allerede med plan om senere å bestemme avkortning, må gjøre dette før 2021. En giver som planlegger utdelinger i år eller neste år må huske å medta eventuelle betingelser om senere avkortninger, dersom dette er meningen. Slik betingelse bør gjøres skriftlig og bør også gjøres kjent ikke bare for mottaker, men også medarvinger. Ved evt. slik betingelse bør det fastsettes tydelige hva avkortningsbeløpet skal være, og om gavemottaker skal innbetale noe til boet dersom boet er for lite til å dekke avkortningen. (Altså at gavemottaker har fått mer i forskudd enn det er mulig å avregne mot hans arvelodd senere).

Kort om samboere/ektefeller
Merk at samboere uten felles barn fortsatt ikke vil ha noen automatisk arverett etter ny arvelov. Eventuell arverett forutsetter her et testament. Samboere med felles barn derimot har en automatisk arverett etter loven på minimum 4G (i dag ca. 400’, som går foran livsarvingene).

En ektefelle har etter loven (i dag og ny lov) arverett på ¼ eller minimum 4G dersom arvelater har livsarvinger (denne arveretten på 4G går foran livsarvingene). Har arvelater ikke livsarvinger, men nære slektninger, arver gjenlevende ektefelle automatisk etter loven halvparten eller minimum 6G. Har arvelater heller ikke nære slektninger etter loven, arver gjenlevende automatisk alt (med mindre annet er bestemt i testament).

I testament kan en samboer (uavhengig av felles barn eller ikke) og en ektefelle sikres en større arverett. Har arvelater livsarvinger kan arveretten til en samboer eller ektefelle økes til maksimalt 1/3 av avdødes bo, eller alt eller mer utover livsarvingenes pliktdelsarv. Er boet lite er en ektefelle eller en samboer med felles barn etter loven sikret en minstearv på 4G. Men en samboer uten felles barn kan i testament sikres en slik minstearv på 4G dersom samboerskapet på dødsfallstidspunktet har vart i minst 5 år. Har arvelater ikke livsarvingene kan alt testamenteres til ektefellen/samboeren, om det er ønskelig.

Trenger du bistand til arveplanlegging, uskifte eller skifte av dødsbo – ta kontakt. Les mer om oss på www.haakstad.no

Share on Facebook
Facebook
Tweet about this on Twitter
Twitter
Share on LinkedIn
Linkedin
Pin on Pinterest
Pinterest

Del denne saken på sosiale medier